• Nynorsk
  • English

Universitetet i bergen logoUniversitetet i Bergen

Search form

«Gygraræve»

«GYGRARÆVE»

Segna fortel at trollkjerringane eller gygrene på kvar side av Fyksesundet var uvener. Gygra på vestsida tok tak og reiv og sleit i fjellet på austsida. Fjellstykket losna, og vestsidegygra fall attover og miste steinane. Slik kom Rossholmen til å liggja midt i sundet. I fallet planta gygra «ræve» si i bergveggen på si eiga side. Her ligg den runde kvelven med namnet «Gygraræve».

Folkefantasien har ofte gitt forklaringar til naturfenomen. «Gygraræve» er ei 20 meter høg halv jettegryte, med kvelven opp. Ho ligg i glimmerskiferen like over sjøflata på vestsida av Fyksesundet, midt imot Steinstø. Gryta er lett synleg frå kaien på Steinstø. Ho må ha vore danna av smeltevatn under breen, smeltevatn som med stort trykk har strøymt oppover mellom breen og fjellsida. I vatnet har sand og grus vore slipereiskapar.

  • Molaug, S. 1985. Om opphavet til namnet Gygrarøvi. Vår gamle kystkultur. Bd.II:54.Dreyer.
  • Sexe, S. A. 1866. Merker efter en istid i omegnen av Hardangerfjorden. Christiania. Universitetsprogram for første halvaar 1866.