Vannkraft i Hordaland

Ressursgrunnlaget

Før andre verdenskrig ble nesten all industri lagt der det var fossekraft og utskipingsmuligheter. Denne kombinasjonen la grunnlaget for tidlige industristeder som Odda, Tyssedal, Ålvik og Tysse. I Odda og Tyssedal var ”de tre store” kraft- og industriutbyggerne i Norge aktive – Sam Eyde, Ragnvald Blakstad og Sigurd Kloumann. Det var tidlig på 1900-tallet også planer om å bygge en helt ny industriby i Osa i Ulvik, men planene ble skrinlagt. Etter andre verdenskrig ble overføringsnettet for strøm mellom landsdelene i Sør-Norge bygget ut. I kombinasjon med liberalisering av lovverk og oppbygging av et markedsapparat, kan nå elektrisiteten eksporteres både ut og inn av fylket og er blitt en handelsvare, først i et nasjonalt og etter hvert også i et europeisk marked.

Norges største kraftfylke

De 15 største kraftverkene i Hordaland utgjør bare 8% av antall kraftverk, men hele 80% av den total kraftproduksjon i fylket. 80% av antall kraftverk er under 10 MW, altså i gruppen småkraft og mikrokraft, men utgjør bare 7% av total kraftproduksjon. Mikro- og småkraftverk kan nok være viktige for den enkelte private eier, men betyr altså lite for kraftproduksjonsvolumet. Dersom alle de 189 kraftverkene (pr. 1.11.2016) i Hordaland produserer for fullt (se kartet i figur nedenfor) kan de samlet yte 4376 Megawatt (MW). Dersom vanntilsiget er som i middel for årene 1981-2010, blir den totale produksjonen 17354 Gigawattimer (GWh). Begge tallene er 13 % av Norges totale vannkraft og gjør at Hordaland er fylket med mest utbygd vannkraft, tett fulgt av Nordland og Sogn og Fjordane.

Verna vassdrag

Allerede på 1950-tallet var det samfunnsrøster som uttrykte bekymring for at alle større vassdrag i Norge skulle bli bygget ut til vannkraftformål. Konfliktnivået økte utover på 1960-tallet. Stortinget ønsket å dempe konfliktnivået og nedsatte i 1969 et utvalg som skulle vurdere om noen vassdrag burde vernes mot kraftutbygging. Utvalgets første forslag ble behandlet av Stortinget i 1973 og i Hordaland ble Opo, Kinso og Oselva da vernet. Neste verneplaner behandlet Stortinget i 1980, og så i 1986. I 1993 ble en omfattende gruppe behandlet og Vosso og Granvinselva ble vernet. Nye vedtak kom i 2005 og så den siste runden i 2009. Vedtaket om Hardangervidda nasjonalpark i 1981 innebar fredning også av alle vassdrag i nasjonalparken. I Hordaland er totalt 27 vassdrag nå helt eller delvis vernet. 

Hvordan blir framtida?

De aller fleste store vassdragene i Hordaland er enten utbygd eller vernet mot kraftutbygging. De siste årene er det bare bygd småkraftverk og mikrokraftverk. Øystesevassdraget ble vurdert inn i verneplanen i 2009, men ble ikke tatt inn. NVE har gitt positiv innstilling om kraftutbygging i vassdraget. Det er nå opp til Olje-og Energidepartementet å ta den endelig avgjørelsen. Utbyggingen av nye småkraftverk vil nok fortsette, men de beste prosjektene er nok allerede tatt og det kan bli vanskeligere å få god lønnsomhet, spesielt etter at sertifikatmarkedet blir avviklet om noen år.

I det vernete vassdraget Opo som ble kraftig rammet av storflommen i oktober 2014, er det reist lokale krav om å kunne få bygge en flomtunnel mellom Sandvenvatnet og Sørfjorden. Tunnelen skal ha som primær oppgave å kunne tappe flomvann utenom Odda sentrum i flomsituasjoner. I tunnelen kan det også bygges inn et kraftverk, men for at kraftverket skal kunne bli lønnsomt, må det gis tillatelse til at noe vann må kunne tappes i tunnelen også utenom flomperiodene. Rett før jul 2016 vedtok Stortinget å åpne for konsesjonsbehandling av et kraftverk på fallet mellom Sandvenvatnet og Sørfjorden. SKL har sagt at de ønsker å få utarbeidet en slik konsesjonssøknad. Også i Vosso er det lansert forslag om en flomtunnel med kraftverk mellom Raundalen og Granvin.

Hvordan blir eierforholdene til kraftressursene i framtida? Eierskapsdiskusjoner og konflikter har pågått helt fra kraftutbyggingens barndom og nye runder vil sikkert komme også i framtida. Store og evigvarende verdier ligger i kraftverkene og i distribusjonsnettet. Hvor mye skal politikerne bestemme over verdiene og hvor stor frihet skal markedet ha?

Hordaland som ett av  ”Europas grønne batterier”?

Ideen om å bruke noen av de eksisterende magasinene i Hordaland som ”grønne batterier” er lansert både fra energipolitikere og fra energiforskere. Ideen forutsetter at store mengder vann fritt kan pumpes fra lavereliggende magasin opp i et høyereliggende magasin når prisene er lave, og slippes ned veldig raskt gjennom store turbiner når kunder i Europa raskt trenger tilskudd av elektrisitet, f.eks når vindturbiner i Tyskland står stille. Det blir altså det samme vannet som vil bli brukt gang på gang. Noen aktuelle magasiner ligger hos Sunnhordland Kraftlag i Blådalen, hos Statkraft i Tyssedal og hos Hydro i Røldal.

Realiseringen av slike ”grønne batterier” synes å ligge noe fram i tid og mange spørsmål er ennå ubesvarte. Hvem skal betale for enda flere overføringskabler til kontinentet og for miljøulempene, og hvordan skal den økonomiske gevinsten fordeles mellom alle aktørene – hvis det da blir noen gevinst?