• Nynorsk
  • English

Universitetet i bergen logoUniversitetet i Bergen

Search form

Håkonshallen, Bergen

Håkonshallen (Egil Korsnes).

I 1266 «brann hallin i Biorgyn», forteller de islandske annalene. Den bygningen vi kaller Håkonshallen, må være en av de «to gode steinhaller» kong Håkon Håkonsson lot bygge; identisk med «steinhallen» som de fornemste mannlige gjestene satt i ved tronfølgeren Magnus’ bryllups- og kroningsveitsle i september 1261. Ved Håkons egen kroning i 1247 hadde et langskipsnaust måttet gjøre nytten. Hallen følger mønsteret for europeiske fyrstehaller, mens detaljene peker på engelske forbilder. Håkon hadde nære forbindelser med kong Edvard, som kort før hadde bygd Westminster Hall.

Da riksstyret ble forflyttet østover på 1300­tallet, gled kongsgården og hallen inn i glemsel og forfall. Det var J.C. Dahl som «gjenoppdaget» hallen. Etter restaureringen som kom i gang i 1880, fikk bygningen tilbake de karakteristiske trappegavlene; gjengitt på Scholeusstikket fra 1580-årene. I 1906-16 ble festsalen rikt utsmykket av maleren Gerhard Munthe. Munthes utsmykning og hele innredningen for øvrig ble tilintetgjort den 20. april 1944, da et tysk ammunisjonsskip gikk i luften ved festningskaien. Men murene stod, og en nyrestaurert kongehall kunne gjenåpnes av kong Olav V ved 700-års jubileet i 1961.

  • Fett, P (1972) Håkonshallen: fører. 2. utg. Bergen.
  • Lexow, E. (1929) Haakonshallen. Bergen.