• Nynorsk
  • English

Universitetet i bergen logoUniversitetet i Bergen

Search form

Under parkeringshuset i Rosenkrantzgaten ligger restene etter Bergens middelalderske vinkjeller. I tilknytning til Vinkjelleren lå byens eldste rådhus, i middelalderen omtalt som Stevnestova, men i nyere tid også kalt Rådstuen. Stevnestova og Vinkjelleren lå enten i samme bygning eller i to hus tett i tett.

Stevnestova
Det er sannsynlig at Stevnestova ble reist for å skaffe lokaler for byrådet. Rådmenn for Bergen er første gang nevnt i Magnus Lagabøtes bylov fra 1276. Rådmennene var ansvarlige for bystyringen under ledelse av lagmannen eller andre kongelige tjenestemenn. Rådmennene skulle håndheve byggeforskrifter, vakthold, ha tilsyn med handelen og flere andre bykommunale oppgaver. Dessuten skulle de sitte som meddommere i bytinget, en domstol som kunne dømme både i sivil- og kriminalsaker. Trolig er det Stevnestova som i et dokument fra 1315 er nevnt som «Steinstova i Breidaallmenning» og i 1332 som «Stevnestova i Breidaallmenning». Fra 1400-tallet holdt også Gulatinget sine forhandlinger her. I funksjon var Stevnestova byens rådhus, og den fungerte som dette like til lensherren Kristoffer Valkendorf i 1558 bestemte at torget og rådhuset skulle flyttes til Vågsbunnen. Stevnestova var også byens representasjonslokale, tilsvarende det kongelige representasjonslokalet Håkonshallen. Det var på Stevnestova at byen holdt ball for prins Kristian tidlig på 1500-tallet, der han ble kjent med Dyveke. Ved slike anledninger var det sikkert nyttig at Stevnestova var del av et bygningskompleks som også omfattet Vinkjelleren. Det er satt fram to hypoteser om hvordan Vinkjelleren og Stevnestova var bygd i forhold til hverandre. Den ene er at det var to hus, der Stevnestova stod ovenfor Vinkjelleren. Det vil si at de to bygningene stod etter hverandre. Den andre hypotesen er at Vinkjelleren var første og Stevnestova andre etasje i en murt bygning.

Vinkjelleren
Under et parkeringshus i Rosenkrantzgate ligger i dag restene etter byens middelalderske vinkjeller. Lokaliseringen av kjelleren ble først påvist og delvis undersøkt i 1908 av direktøren ved Det hanseatiske Museum, Johan Christian Koren Wiberg i 1908. Han gravde ut ruinen i lengderetningen slik at den delen som vender mot sør ble avdekket. Kortveggen i vest mot Vågen ble fjernet da tomten nedenfor ble utgravd for nybygg i 1909. En systematisk arkeologisk undersøkelse ble gjort i 1978–79, med supplerende utgravinger i 1981–83. Både utgravingene i 1908 og i 1981–83 viste at de utgravde rommene var nyttet som utskjenkingssted for vin. Den bygningsarkeologiske analysen etter utgravingene i 1981–83 konkluderte med at kjelleren hadde to utbyggingsetapper. Den eldste delen bygd like etter 1270, lå nærmest Vågen, men også de andre delene kan være bygd i siste halvdel av 1200-tallet eller tidlig på 1300-tallet. Vinkjelleren er i skriftlige kilder første gang nevnt i 1389, da det ble inngått en kontrakt i den nedre vinkjelleren inne på Breidaallmenningen.

Torget
Det eldste torget i Bergen er nevnt i Magnus Lagabøtes bylov fra 1276, men loven sier ingenting om hvor dette torget lå. Eirik Magnusson, konge 1282-1299, påbyr i en retterbot om handel og varetakster i Bergen fra 1282 at fersk fisk skal selges på Torget eller bryggene. I avtalen der byrådet fornyet kontrakten med Det hanseatiske kontoret om leie av Vinkjelleren og tomten for Kjøpmannsstuen i 1480, blir det sagt at Kontoret skal bygge Kjøpmannsstuen uten at det skader Torget og allmenningen. Vi kan dermed slå fast at byens torg ved slutten av 1400-tallet lå nederst på Breidaallmenningen helt ut til bryggekanten mot Vågen. Kanskje lå Torget på samme sted like fra Bylovens tid og til det ble flyttet til Vågsbunnen i 1558. Flyttingen skjedde etter at borgerne i lengre tid hadde klaget til kongen over at Torget lå slik at hanseatene kjøpte de beste varene før andre kom til.

Ersland, Geir Atle (2011) Das Kaufmannshaus. Det hanseatiske kontorets rettslokale og administrasjonshus i Bergen. (Det Hanseatiske Museums skrifter nr. 30) Bergen, Museum Vest.
Ekroll, Øystein (1990) Byens Herlighed. I Riksantikvarens skrifter nr. 6. Oslo.
Helle, Knut (1982) Bergen bys historie I. Kongssete og kjøpstad fra opphavet til 1536. Bergen – Oslo – Tromsø, Universitetsforlaget.
Koren Wiberg, J. C. (1908): Bidrag til Bergens Kulturhistorie. Bergen.
Lindh, J. (1978-79): Rapport från utgravningen i Rosenkrantzgate 4. Upublisert. Universitetsmuseet, middelaldersamlingen.

Ruinene av vinkjelleren under parkeringshuset i Rosenkrantzgaten

Ruinene av vinkjelleren under parkeringshuset i Rosenkrantzgaten (Bergen kommune/Byantikvaren).