- Remove Small landforms filter Small landforms
- Remove Iron age filter Iron age
- Remove Sveio filter Sveio
- Remove Archaeological findings filter Archaeological findings
- Remove Granvin, frå 2020 del av nye Voss herad filter Granvin, frå 2020 del av nye Voss herad
- Remove Vaksdal filter Vaksdal
- Remove Fusa, frå 2020 ein del av nye Bjørnafjorden kommune filter Fusa, frå 2020 ein del av nye Bjørnafjorden kommune
- Remove Basement rocks filter Basement rocks
Eikelandsosen
"So many and such big potholes as are found at Eikelandsosen, we don't see other places in western Norway, and as beautifully polished as the mountainside is along the river up to Koldal , one would look a long time to see anywhere else. There is much to dazzle a geologist's eyes. If only these features could bring others the same joy!"
Holmefjord
Even though we know of several hundred burial places from the Stone Age in Hordaland, we do not often hit on the Stone Age Man himself. But there are a few.
Lussand- geology
Hardangerfjorden kløyver Hordaland i to. Den etter måten rettlinja fjorden skjer seg liksom på skeive inn i landet. Ikkje som Sognefjorden og Nordfjord – dei krokar og buktar seg innover meir eller mindre vinkelrett på kysten. Hardangerfjordens utforming har røter 400 millionar år tilbake i tida, då den veike sona i fjellet, der isen seinare tok grådig for seg, vart danna. Denne sona stig på land ved Lussand.
Dale farm
The Dale farm lies well situated on the gravel by the river, below the mountain Beitelen. But a few stone throws further north, on the wide expanse behind the houses, there has been an older farmstead. Here there have been found a number of cooking hollows, pole holes, an old road and traces of something believed to have been a palisade. Finds from this oldest farmstead may be dated to the time of the migrations, 400-600 years A.D.
Skipshelleren
For vel 7000 år sidan var Straume ein av dei beste – om ikkje den beste – veideplassen i Hordaland. Steinalderfolket som busette seg ved Skipshelleren, skjøna truleg ikkje kor heldige dei var. Mellom dei opptil 2 meter tjukke dyngjene med stein og bein som arkeologar grov fram i 1931–32, fann dei reiskapar og avfall frå fangst og matstell. Frå dette materialet har arkeologane stava seg fram til livet ved straumen.