Like nord for den nedste brua i Teigdalen ligg Fadnesskaret. Dalsida ligg utsett til for kald luft som kjem ned dalen – faren for tidleg nattefrost om hausten er derfor stor. Når dalsidene i tillegg ikkje vender rett mot sør, takkar mange av dei mest varmekjære edellauvtrea nei. Rett nok finst einskilde store tre av lind, alm og ask som har funne fotfeste i den bratte lia. Men først og fremst er det gråora som får rå grunnen – eit tre som er svært utbreitt i Teigdalen, saman med hassel og hegg.
I skogen veks hardføre artar, som kvitsoleie og strutsveng, medan ramslauk og ei rekkje andre planter typiske for kysten vantar. Avstanden til kyst og fjord gir såleis denne edellauvskogen eit innlandspreg.
Moe, B. 1995. Vernet edelløvskog i Hordaland; tilstand, fastruteanalyser, floraoversikt og skjøtselsbehov 20 år etter registreringene. MVA-rapport 5/1995.
Bli med tilbake til middelalderen!
Via PC eller mobil kan du oppleve Bergen slik byen kan ha sett ut ca. 1320. Du kan studere de vakre bygningene som nå er gjenskapt digitalt. Noen steder kan du ta turen inn og bevege deg fra rom til rom. Til hver lokalitet er det presentert utfyllende informasjon.
Bergen Anno 1320 er et prosjekt i regi av Middelalderklyngen, og er et samarbeid mellom Bergen kommune ved Byantikvaren i Bergen, Arkikon og Universitetet i Bergen. Prosjektet er støttet av Riksantikvaren.
De digitale visualiseringene er basert på tverrfaglig forskning, og en rekke forskere fra ulike institusjoner har bidratt med sin kunnskap om middelalderens Bergen. Vi ønsker å rekke en stor takk til både uavhengige fagpersoner og til forskere fra Universitetet i Bergen, NIKU, Riksantikvaren, Bymuseet i Bergen og Vestland fylkeskommune.
Les mer om prosjektet «Bergen Anno 1320» her.
Universitetet i Bergen
