• Nynorsk
  • English

Universitetet i bergen logoUniversitetet i Bergen

Search form

Misteltein

To store mistelteiner som snylter på bjørk, det vanligste vertstreet i Munkebotn.

Når du går tur i Munkebotn kan det være lurt å løfte blikket og se nærmere på løvtrærne der, særlig bjørk og rogn. Kanskje vokser det misteltein på dem? Ja, det høres utrolig ut, men misteltein er blitt funnet på flere trær i skogen, og sannsynligheten for å finne den på nye steder i området er ganske stor.

Misteltein ble funnet ved Langevatnet for noen år siden, og det var en botanisk sensasjon. Planten er tidligere knapt kjent naturlig voksende fra Vestlandet, og dette er langt unna Vestfold der misteltein har sin utbredelse i Norge. Den trives best ved Oslofjorden, der klimaet er varmt om sommeren og ikke for kaldt om vinteren. Misteltein blir altså regnet som en varmekrevende plante, og ikke tilpasset vestlandsklimaet med de relativt lave sommertemperaturene. Er ikke misteltein så kravstor på sommervarme som tidligere antatt? Ja, det kan virke slik etter de nyoppdagete forekomstene i Munkebotn.

Misteltein er en snylteplante, ofte kalt en halvparasitt siden den har klorofyll og kan drive egen fotosyntese. Dermed er misteltein selvforsynt med karbohydrater og energi, men den er avhengig av mineralnæring og vann fra treet den snylter på. Misteltein er vintergrønn og lettest å få øye på ute i skogen i tiden før det kommer løv på trærne.

Skogen i Munkebotn består av blandingsskog av furu, bjørk og en del plantet gran. Ja, det er nettopp bjørken som er vertstreet for de fleste mistelteinene i området. Dette er spesielt, for vanligvis snylter den på mer varmekjære treslag som eik og lind. Men varmekjære treslag mangler i Munkebotn, så misteltein tar til takke med den nøysomme bjørken som er det klart vanligste løvtreet i skogen. Egentlig er dette ny botanisk viten ettersom bjørk knapt er nevnt i litteraturen som vertstre for misteltein. Et mer kjent vertstre er rogn som også er vanlig i Munkebotn, og på to av rognene vokser det misteltein.

Hvordan er misteltein kommet til Munkebotn? Det er fugler som sprer planten - en nødvendighet for å kunne etablere seg oppe i trær. Inne i de hvite bærene som fuglene spiser, ligger den grønne levende kimen som krever lys og må gå raskt gjennom tarmen. Ut av fuglen, mest sannsynlig trost, kommer kimen sammen med et klebrig slim som lett fester seg til vertstreet. Kimen trenger inn i sprekker i barken og infiserer vertstreet. Etter noen år vokser den nye mistelteinplanten ut fra stammen eller på greiner til vertstreet.

Hvor ligger kilden til mistelteinplantene i Munkebotn? Fuglene har neppe fraktet dem fra Vestfold i en direkte transportetappe. Det er mer sannsynlig at de kommer fra en plante i nærområdet, og det står faktisk et tre (en hagtorn) med misteltein i Sandviken ved Fjellveien en drøy kilometer unna. Kanskje er dette opphavsplanten, men da blir spørsmålet hvordan kom misteltein til Sandviken? Kanskje fra en plante i en hage? Det er mulig å pode en kim av misteltein, og med litt hell vil den kunne etablere seg. Misteltein er kjent fra hager i Bergen, bla. på Nygårdshøyden, men plantene der er borte nå. Det finnes flere livskraftige planter i Arboretet på Milde, der den vokser på rogn og hagtorn. Om misteltein i Munkebotn kommer fra Milde vet vi ingenting om, men muligheten er der.

Misteltein i Munkebotn er til å undre seg over. Ingen skulle forvente å finne denne varmekjære planten der. Uansett hvor den kommer fra, har planten tilpasset og naturalisert seg i et klima og på vertstrær som avviker fra det som er kjent fra tidligere. Misteltein er fredet i Norge.

  • Misteltein har hunn- og hannblomster på hver sine planter (særbu), og hanner er vanligst i Munkebotn. Blomstene på denne hannplanten besøkes av maur.

Misteltein har hunn- og hannblomster på hver sine planter (særbu), og hanner er vanligst i Munkebotn. Blomstene på denne hannplanten besøkes av maur.

  • Misteltein som snylter på rogn.

Misteltein som snylter på rogn.