• Nynorsk
  • English

Universitetet i bergen logoUniversitetet i Bergen

Search form

Bare to bygningsdeler står i dag igjen etter Nonneseter kloster ved Bergen, et velstående kvinnekloster gjennom store deler av middelalderen. En tårnfot med vestportal og et frittstående korkapell eller sakristi vitner om den nær 50 meter lange klosterkirken som en gang sto her. Det finnes få spor etter klosterbygningene sør for kirken.

Nonneseter kloster ble grunnlagt på første halvdel av 1100-tallet, og lå sørøst for den tettere bybebyggelsen. Klosteret tilhørte benediktinerordenen og var trolig en kongelig grunnleggelse. Det er rimelig å anta at etableringen av klosteret strekker seg tilbake til 1120-tallet, til Øystein Magnusson og Sigurd Jorsalfares tid.

Klosteret ble trolig etablert som et abbedi med tolv nonner ledet av en abbedisse. De første nonnene kom sannsynligvis fra utlandet, men etter relativt kort tid avla også norske kvinner klosterløftet her. De fleste nonnene ble rekruttert fra velstående familier slik det var vanlig for kvinnekloster.

Klosterkirken var viet til jomfru Maria. På siste halvdel av 1200-tallet ble klosterkirken utvidet mot øst. Vi kan regne med at utvidelsen var et resultat av rike gaver, både gjennom testamenter og fra stormannsfamilier som plasserte sine døtre i klosteret, noe som også kan forklare at antallet nonner var økende i perioden. I 1320 var det i alt 35 aktive nonner i Nonneseter.

Svartedauden i 1349 rammet klostrene hardt. Ved midten av 1400-tallet var det bare noen få nonner igjen i Nonneseter. Etter at Birgittinerklosteret Munkeliv på Nordnes brant i 1455 ble nonnene i Nonneseter beordret av kong Kristian I til å forlate klosteret og ta inn i andre benediktinerklostre i landet, slik at birgittinerne kunne overta klosteret og dets eiendommer.

I 1507 overtok brødre av St. Antonius’ orden klosteret og drev hospital der. I 1528 ble klosteret gitt til lensherren på Bergenhus, Vincent Lunge, og eiendommen fikk etterhvert navnet Lungegården. Etter at Lungegården brant siste gang i 1891, fikk Fortidsminneforeningen kjøpe de gjenværende restene etter klosteret; tårnfoten i vest og et gotisk korkapell eller sakristi mot sør-øst. Det har vært arkeologiske undersøkelser av klosteret i flere omganger, første gang i 1872 ved Peter Blix, sist ved NIKU i 2013.

Det finnes i dag ikke spor av de øvrige klosterbygningene. Tårnfoten er i dag brukt som minnehall over krigens ofre.

Bendixen, B.E. (1893) Nonneseter klosterruiner (Foreningen til Norske Fortidsmindesmærkers Bevaring), Bergen
Bjørkvik, Halvard (1996) Folketap og sammenbrudd 1350-1520. Aschehougs Norges Historie, bind 4
Heldal, Tom og Jansen, Øystein J (2002) Steinbyen Bergen. Fortellingen om Brostein, Bygg og Brudd, Bergen
Hommedal, Alt Tore (2014) «Monks, nuns, canons and friars in medieval Bergen», i Die Klöster (Lübecker Kolloquium zur Stadarchäologie im Hanseraum IX), Lübeck, s. 613-628
Lange, C.C.A. (1856) De norske Klostres Historie i Middelalderen, Kristiania.
Lidén, Hans-Emil (1969) «Nonneseters klosterruin i Bergen», i Fremtid for fortiden. Fortidsvern i 125 år, Oslo, s. 94-99
Lidén, Hans-Emil og Magerøy, Ellen Marie (1980-1990) Norges kirker. Bergen 1-3, Oslo.
Ommundsen, Åslaug (2010) «Nonneseter i Bergen – eit Benediktinarkloster», Historisk Tidskrift 89, nr 4, s. 547-571
Ommundsen, Åslaug (2016) «To kongar, to dronningar og eit nonnekloster i Bergen», Historisk Tidsskrift 95, nr 1, s. 7-33
Tryti, Anna Elisa (1987) «Kvinnenes stilling i klostervesenet», i Fortidsminneforeningens årbok 1987, s. 187-208

Nonneseter kloster