Rambjøra

Publisert: 10.06.2015 | Forfattar: Bjørn Moe, Stein Byrkjeland

Myravatnet, Eikelund skole oppe til høyre. (Svein Nord)

Myravatnet, Eikelund skole oppe til høyre. Det er mange stier inn i området, blant annet fra skolen. (Svein Nord)

I Sanddalen og Helldalsåsen har boligutbyggingen skutt fram i stort tempo. Der det tidligere var beiteland, bor det nå hundretalls familier. Ikke langt unna ligger fredete Rambjøra som en oase i tettbebyggelsen.

Ta med barna på spennende oppdagerferd i skogen, eller oppsøk de gamle slåtteengene i skogkanten. Rambjøra kan by på mye innenfor et lite område: svartorsumper, gamle eiketrær og blomsterenger.

Omkranset av frodig sumpvegetasjon ligger Myravatnet. Her er det gode næringsforhold for plantene, og flere store sumpplanter er vanlige rundt hele vannet. Litt ute i vannet danner flaskestarr og elvesnelle en mer eller mindre tydelig sone. Bukkeblad, med de vakre hvite blomstene, kan du se allerede i mai. Da blomstrer også ørevier, en tre meter høy busk, som er vanligst på østsiden av vannet. Vassgro, kjempepiggknopp og langstarr er nokså sjeldne sumpplanter i Norge, men de vokser både i Myravatnet og andre vann i Fana. Vannet kan ellers by på en variert meny av gjedde, blodigler og det utsatte krepsdyret asell, som finnes bare noen få steder på hele Vestlandet.

I lien ovenfor vannet står edelløvskogen tett, helt opp mot den bratte berghammeren. Alm, ask og hassel er karakteristiske treslag, men også platanlønn finnes i mengder. Som i mange områder rundt Bergen og ellers i fylket har platanlønn spredt seg til skogen fra plantete hagetrær, og den blir stadig vanligere. Dette innførte treslaget trives så godt at det kan fortrenge de opprinnelige treslagene.

Svartor er kanskje det vanligste treslaget i Rambjøra. Den tåler mye fuktighet og vokser i kanten av Myravatnet og over store deler av åsen i østlige del av verneområdet. Svartor har blitt mye vanligere etter at det er blitt mindre slått og beiting. Flyfoto fra 1950-tallet viser at området den gangen hadde bare noen få, spredte trær. At noen av slåtteengene på sørsiden mot Tveiterås igjen blir slått, gir håp om at enkelte av de vakre blomsterengene får overleve.

Gjedde, en storkjeftet innvandrer

«Vått og kaldt, og breiflabb overalt», lyder refrenget i en lett ironisk bergenssang. Bytt ut breiflabb med gjedde, så passer det bedre. Om den ikke kom «te’ Bergen med det samme», har innvandreren i alle fall kommet for å bli. Dessverre, vil mange mene.

Gjedden finnes naturlig blant annet på Østlandet. Den er utrolig glupsk. Mang en ørret eller andunge har endt sine dager som middag for en velvoksen gjedde. Noen steder, som i Myravatnet, ender historien med at gjedden helt utrydder ørreten. Gjennomsnittsstørrelsen på gjedden i dette vannet er under en halvkilo, men trolig finnes også kjemper på mer enn 15 kilo.

Gjedde er satt ut en rekke steder i Hordaland, flest i Bergen. Grimevatnet, Nesttunvatnet og Birkelandsvatnet har alle bestander av storvokst gjedde. Arten finnes også ved Gaupås, Stend og Kristianborg. Derimot er Gjeddevatnet ved Varden fritt for gjedde. Det er en god matfisk, som avgjort kan høstes i større grad. Motivasjonen for å sette ut gjedde på Vestlandet er imidlertid tvilsom. Ideen er ofte at gjedden skal redusere mengden av annen fisk og dermed få opp kvaliteten på de overlevende. Denne taktikken har sjelden lyktes.