Universitetet i BergenPublisert: 21.09.2018 | Forfattar: Eva Røyrane, Jan Nyberg
Mesterhuset til Stoltz' reperbane, i Louis-seize-stil, ble oppført av Christopher Greve Stoltz i 1808 og fredet i 1920-årene av riksantikvaren.
Stoltz' reperbane i Sandviksveien 62 ble anlagt på slutten av 1600-tallet og overtatt av Daniel C. Stoltz i 1843. Tauene ble tvinnet i den 147 meter lange trebygningen bak repslagermesterens bolig, men spinnet kunne strekkes til foten av Sandviksfjellet, hvor det fremdeles finnes merker. Banen kalles også «Nilssebanen» etter eier fra 1896, O. Nilssen & søn. Banen ble fredet i 1977.
Reperbaner som produserte tauverk fantes antakelig i Bergen allerede på 1200-tallet. Den eldste reperbanen som kan stedfestes, lå i Baneveien på Nøstet i 1609. Produksjonen var på topp rundt 1850, da byen hadde 28 reperbaner. Disse bedriftene forsynte bl.a. seilskipene med nødvendig tauverk. Byens siste bane ble nedlagt i 1972.
Arkitekturguide Bergen (2. utgave,) utgitt av Bodoni Forlag i samarbeid med Bergen Arkitektforening i 2014.
Bergen Byleksikon, Kunnskapsforlaget 1999
Sjå også
Andre stader i kommunen
Tema
Bergen Anno 1320
Museum, natur- og kulturvern
Næring og handverk
Industri, energi og naturressursar
Språk og kunst
Folk og samfunn
Samferdsle
Kyrkje, kloster, kristendom
Busetnad, bygd, by
Arkeologi
Dyreliv
Planteliv
Ver og klima
Berggrunn
