• Nynorsk
  • English

Universitetet i bergen logoUniversitetet i Bergen

Search form

Fra storflommen på Nesttun i 2005
Fra storflommen på Nesttun i 2005 (foto BA/Espen Forsberg)

Nesttun under vann

Nesttun-området ligger utsatt til for flom. Flommene forekommer vanligvis om høsten som en konsekvens av intens nedbør i form av regn, men også i kombinasjon med snøsmelting på vinterstid. 

I 2005 ble Nesttun oversvømt av store vannmasser. Fra 13. til 14. september 2005 ble det målt 156 mm nedbør ved nærmeste målestasjon, Florida, hvilket er den høyeste registrerte målingen ved noen stasjon i Bergen sentrum siden målingene startet i 1875. Den betydelige nedbørsmengden, som tilsvarer en 100-års flom, førte til store oversvømmelser og ødeleggelser for flere ti-talls millioner kroner i Nesttun sentrum, et område sterkt preget av urbanisering. To måneder senere, 14.-15. november 2015 kom det nok et kraftig regnvær, hvor det ble målt 88 mm nedbør ved Florida. Denne flommen førte imidlertid ikke til like stort skadeomfang. Siden den gang har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i samarbeid med Bergen kommune og Nesttunvassdragets venner, kartlagt området og laget flomsonekart som viser potensielle flomutsatte områder.

Siden Nesttunvassdraget har et relativt lite nedbørsfelt, vil vannføringen i en flomhendelse både øke og avta raskt. Vannmengden under flom vil typisk være svært stor i forhold til normal vannføring. Stor vannføring og flom er kritisk i et område slik som Nesttun sentrum som ligger i bunnen av en dal hvor terrenget er relativt flatt. Dessuten er grunnforholdene i Nesttunvassdraget dominert av bart fjell som stedvis er dekket av et tynt lag med relativt tette løsmasser. Totalt sett vil derfor lite av flomvannet trenge ned i undergrunnen; det meste vil samles i overflaten og områder som normalt er tørrlagt vil dekkes av overvann. En antatt flom-dempende faktor er rekken av mindre innsjøer i vassdraget.

Overvannsproblematikken i byer og tettsteder skyldes ofte at mengden løsmasser som vannet kan trenge ned gjennom og slik fungere som en flomdemper, har minket i takt med urbaniseringen. Slik er også tilfelle på Nesttun: Området er i dag preget av tett bebyggelse med få tilrettelagte grøntområder, en endring som har funnet sted i løpet av to generasjoner. Skog og dyrket mark er betraktelig redusert til fordel for for eksempel næringsbygg og asfalterte parkeringsplasser. Når vassdraget i utgangspunktet har lite flomdempende løsmasser, og klimaendringer med hyppigere og økt nedbør vil gi flere ekstremsituasjoner, gir resultatet seg selv: Nesttun-området vil i fremtiden være flomutsatt og det er estimert en 20 % økning i flomvannføringene frem mot 2100.

  • Nesttunområdet i 1951 (øverst) og 2016 (nederst).

Nesttunområdet i 1951 (øverst) og 2016 (nederst) (@Kartverket). Legg spesielt merke til reduksjonen i grøntområder sør for Nesttunvatnet midt i bildet. Dette er en av årsakene til at Nesttun i fremtiden vil være mer flomutsatt. 

  • Nesttunvassdraget

Nesttunvassdraget

Nesttunvassdraget er et kystnært vassdrag, og med et areal på 44 km2 er vassdraget det nest største vassdraget i Bergen kommune. Nedbørsfeltet er relativt bratt, fra nærmere 700 m o.h. og ned til havnivået i Nordåsvatnet. Hovedårene er Storelva og Midtunelva som møtes i Midtun-området og strømmer derfra videre gjennom det tettbebygde Nesttun-området og ut i Nesttunvatnet der vassdraget får tilsig fra Sandalselva. Som mange andre bynære vassdrag ble også Nesttunvassdraget offer for lite gjennomtenkte inngrep og forurensning gjennom 1900-tallet. Da Nesttunvassdragets venner ble etablert i 1999, ble mange gode initiativ til restaurering satt i gang. Det finnes fin fisk i elva, ørret på over 3 kilo er registrert. Det er blitt foreslått å gjøre vassdraget tilgjengelig for laks og sjøørret ved å bygge laksetrapp forbi fossen ved Hop. Fra før av er det også satt ut gjedde og abbor i vassdraget.

  • Plantet bøkeskog mellom Nesttunvatnet og Hopsvatnet.

Plantet bøkeskog mellom Nesttunvatnet og Hopsvatnet. (Svein Nord)

Bergen kommune (2007) Forvaltningsplan, Vassdragene i Bergen. Bystyret i Bergen. Tilgjengelig fra: https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00140/Forvaltningspl...

Bjelke, H.L., Sundt, C.H. (2012) Neste stopp er Nesttunelven: transformasjon av Nesttun senter med fokus på blågrønne strukturer. (Masteroppgave). Norwegian University of Life Science. Tilgjengelig fra: https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/188354

Orvedal, K., Roald, C. M. (2013) Flomsonekart, Delprosjekt Nesttun. Rapport nr. 74/2013. Norges vassdrag- og energidirektorat. Tilgjengelig fra: http://webby.nve.no/publikasjoner/rapport/2013/rapport2013_74.pdf

Væringstad, T. (2014). Flomberegning for Nesttunvassdraget. Rapport nr. 16/2014. Norges vassdrag- og energidirektorat. Tilgjengelig fra: http://publikasjoner.nve.no/rapport/2014/rapport2014_16.pdf