• Nynorsk
  • English

Universitetet i bergen logoUniversitetet i Bergen

Search form

Modell av kongsgården omkring 1300

FRA SLOTT TIL FESTNING

Den som i 1526 stod for rivingen av de kirkelige anleggene på middelalderens kongsgård, var slottshøvedsmannen Eske Bille. Det var ventet angrep fra den landflyktige kong Christian II. En angriper kunne sette seg i besittelse av disse anleggene utenfor murene og beskyte slottet derfra. For øvrig var Christian IIs slottshøvedsmann, den borgerlige Jørgen Hansøn «skriver», den som sterkest hadde bidradd til moderniseringen av slottet 1514-23. Sverresborg var blitt revet i 1477 av de tyske kjøpmennene på Bryggen.

Etter et besøk i Bergen 1641 konstaterte kong Christian IV at fortifikasjonene trengte forbedring. Under Hannibalsfeiden 1644-45 ble Bergenhus omgitt av en jordvoll, med batterier og bolverk mot Vågen. I 1646 sendte kongen sin nederlandske fortifikasjonsekspert, Isac van Geelkerck til Bergen. Arbeidet ble fortsatt etter eneveldets innføring under en annen av tidens festningseksperter, Jean Caspar von Cicignon, som ble den andre fagmilitære kommandant på Bergenhus i 1664.

«Langhuset» og «Tårnet» undergikk endringer i funksjon og eksteriør. Bergenhus ble en moderne barokkfestning, omgitt av et stjerneformet system av voller og bastioner. Det noe tilfeldige seinmiddelalderske bygningskompleks rundt Slottsgården ble i løpet av 1700-tallet erstattet med nye slottsmessige bygninger av dansk barokktype: Kommandantboligen og Kapteinvaktmesterboligen. Det ble et klarere skille mellom en indre slottsdel og en ytre festningsdel, som på Akershus. Dette er mindre tydelig etter at en vesentlig del av festningens utenverker ble fjernet ved anlegget av Festningskaien i 1920-årene.

Etter napoleonskrigene har Bergenhus ikke vært beredskapsmessig oppsatt som festning, men vedlikeholdt som militært administrasjonssenter. Håkonshallen og Rosenkrantztårnet har status som nasjonalmonumenter. Hovedporten og vaktstuen på paradeplassen er bygd i kong Carl Johans regjeringstid. Hele anlegget er restaurert etter de omfattende krigsødeleggelsene i 1944.

Veisan

Veisan var i middelalderen navn på en myrsump der Koengen ligger i dag. Fram mot 7-800-tallet var dette ennå en lun bukt inn fra Vågen, men den ble senere gradvis utfylt.

  • Sverresborg, Bergen

Kongsgården på Holmen

I første fjerdedel av 1100-tallet flyttet kong Øystein Magnusson den kongelige residensen fra Alrekstad til Holmen ytterst på Vågens østside, der Bergenhus festning nå ligger. Der bygde han et kongelig kapell – den første Apostelkirken – og en stor trehall, forbundet med kirken ved en svalgang. Det var for øvrig ikke den første kongelige byggevirksomheten i området. Alt sent på 1000-tallet begynte Olav Kyrre byggingen av katedralen; den store Kristkirken, og han fullførte den lille Kristkirken. Etableringen av bispesetet på Holmen – formelt fra 1170 – må ha ført med seg ytterligere byggevirksomhet. I 1207 brente baglerne trebebyggelsen i Kongsgården med Øysteins hall. Kong Inge Bårdsson sørget for gjenoppbyggingen.

 

Borgerkrigene viste at kongsgården ikke var trygg nok i ufredstider. Kong Sverre befestet derfor bergknausen ovenfor Holmen, den vi ennå kaller Sverresborg. Sverres borg var en treborg som ble bygd om i stein av sønnesønnen Håkon Håkonsson. Deretter tok kong Håkon fatt på å omskape kongsgården til et befestet slottsanlegg i stein etter tidens krav. Han «lot gjøre Apostelkirken i kongsgården i Bergen av stein. Han lot og huse kongsgården i Bergen med to gode steinhaller og steinmur omkring og kasteller over begge portene», sier sagaen. Sønnen, Magnus Lagabøte, fortsatte så byggingen av det kastellet som senere ble til Rosenkrantztårnet.

  • Bergenhus

Bergenhus. Utsnitt fra et byprosjekt fra ca. 1740.