• Nynorsk
  • English

Universitetet i bergen logoUniversitetet i Bergen

Search form

Prospekt Damsgård, Bergen

Prospekt Damsgård (J.F.L. Dreier, 1810. Egil Korsnes, eier: Vestlandske Kunstindustrimuseum).

Som et eventyrslott ligger Damsgård hovedgård i bakkeskråningen opp fra Puddefjorden. Den gamle forbindelsen mellom gården og sjøen, slik vi kan se det på Dreiers prospekt fra 1810, er brutt av dagens veier og inngrep i bygningsmiljøet. Men selve bygningen er et hovedmonument i norsk arkitektur fra 1700-tallet – en av de fineste representantene for rokokkoens stilperiode, med en utsøkt og rik dekor i eksteriør og interiør.

Deler av hovedbygningen skriver seg trolig fra tidlig på 1700-tallet. I 1700-årene ble gården bygget om for generaltollforvalteren J.C. Geelmeuyden og fikk da den forseggjorte fasaden og fløyen rundt gårdsplassen. Rommene ble smykket med rikt utstyr i tapeter og malt dekor. Damsgård var både lystgård og fritidsbolig og samtidig avlsgård, det vil si adelig setegård. Geelmeuyden ble adlet til Gyldenkrantz i 1783.

I 1787 ble Damsgård kjøpt av hoffagent og kjøpmann Herman Didrich Janson. Han moderniserte noen av rommene i louis-seize-stil og fortsatte å benytte Damsgård som lystgård og fritidsbolig. Huset samlet eliten i Bergen til politiske diskusjoner og store fester. Fra omkring 1870 ble Damsgård helårsbolig for Janson-familien.

Det gamle ordet «Villa» dekket både hus og hageanlegget rundt. De enkelte delene skulle utgjøre en harmonisk helhet. Den opprinnelige hagen på Damsgård ble etablert på 1780-tallet. Mens østhagen er en rekonstruksjon av det barokke hageanlegget som lå der, er det meste av vesthagen en restaurering; med andedam og karussdam. Mange av de gamle beskårne linde- og almetrærne er fra hagens begynnelse, mens de fleste busker og stauder som står der, er satt inn. De enkelte artene av planter, og for øvrig også karussene i dammen, er av gamle gode sorter som fantes fra begynnelsen. Hagen har betydelig nasjonal og internasjonal interesse.

I 1983 ble Damsgård overtatt av staten, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Det er Bymuseet i Bergen som har overtatt ansvaret for eiendommen som museum.

  • Indahl, T. (1989) Damsgård Hovedgård: en festlig krusedull i norsk arkitektur. I: Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring, Årbok. Oslo, Foreningen, s. 11-26.
  • Schelderup, W. M. (1903) Damsgård og dens ejere. I: Skrifter (Bergens historiske forening). Bergen, Bergens historiske forening, nr. 9, med tillegg i 13/1907 og 16/1910.