• Nynorsk
  • English

Universitetet i bergen logoUniversitetet i Bergen

Search form

Rådalen

GAMMEL GRANPLANTNING

«... det vil ikke være av noen synderlig økonomisk interesse [å støtte skogplanting] da den skog som der kan opelskes vistnok vil lade meget tilbake med hensyn til veksterlighed.» Ordene stammer fra økonomen som på slutten av 1800-tallet ble sendt til Stend for å ta de planlagte skogreisingsarealene i øyesyn. Pioneren G.A.Wilson gjorde økonomens ord til skamme. Granene som ble plantet i Rådalen i perioden 1867–1869, ble en kjempers søylehall. Ingen annen skogbestand i Norden kan oppvise mer tømmer pr. flateenhet.

Øst for riksveien, ca. 200 meter sør for innkjøringen til Fana Stein og Gjenvinning, ligger skogen som stammer fra en av de første granplantningene i landet. For 150 år siden var dette området lyngmark etter lang tids beiting med sau og geit. G. A. Wilson, som var den første bestyreren ved amtlandbruksskolen på gården Stend, startet plantingen i utmarken på Stendaholmen i Fanafjorden (1867) og i Rådalen (1867–1869). I begynnelsen ble det benyttet importerte gran- og furuplanter, med granfrø sannsynligvis fra Harzfjellene i Tyskland. Etter noe prøving og feiling, blant annet med tidspunktet for planting, ble buskfuru og gran satt ut rekkevis. Plantningene slo godt til. Det ble raskt klart at granen utviklet seg til meget pene tømmerbestander, med fremragende vekst, god virkeskvalitet og ingen skader. Størst planteaktivitet var det i perioden mellom 1910 og 1918, men allerede før første verdenskrig var det meste av gården Stend skogkledt.

Granskogen i Rådalen har blitt regelmessig skjøttet ved tynning, slik at trekronene og røttene har fått god plass. Selv om plantefeltet ligger nokså utsatt til for vind, har kun et fåtall av trærne blitt revet over ende. Selv storstormene i 1949 og i 1994 gjorde lite skade. Den tiden da bosset ble deponert i Rådalen, var trekronene et yndet oppholdssted for kråke og ravn. Mange av de skjøre toppskuddene ble skadet, og høydeveksten ble trolig satt en del tilbake. Noen av grankjempene har lange barkflenger som følge av lynnedslag – høyden gjør dem til effektive lynavledere.

Feltene med gran i Rådalen fra 1860-årene gir interessant informasjon om hvordan plantet granskog vil bli seende ut dersom den får utvikle seg i over 100 år. Mange blir overrasket over at tette og mørke plantefelt gradvis blir forvandlet til mer lysåpne skoger, med mose, bregner, lyng, urter og busker. Veksten i gamle granplantefelt viser seg å fortsette svært lenge. Om feltet er representativt for hvordan granskog kan utvikle seg, er dette et tegn på at storparten av granplantefeltene i Hordaland hogges lenge før trærne er utvokst. Vanlig hogstalder er nå 60–80 år.

Fakta om granplantefeltet (data pr. 2001)

Født: 1868
Totalalder: 134 år
Middelhøyde: 38,7 m
Største trehøyde: 42,2 m
Middeldiameter: 66,0 cm
Største trediameter: 96,3 cm
Stående kubikkmasse: 167 m3/dekar
Middeltilvekst: 1,4 m3/dekar/år