• Nynorsk
  • English

Universitetet i bergen logoUniversitetet i Bergen

Search form

Denne igjengrodde ura langs stien fra Sikthaugen til toppen av Løvstakken er avsetninger fra et skred som sannsynligvis gikk rett etter siste istid.

Denne igjengrodde ura langs stien fra Sikthaugen til toppen av Løvstakken er avsetninger fra et skred som sannsynligvis gikk rett etter siste istid.

Løvstakkens vestside, ned mot Fyllingsdalen er bratt og flere steder dekket av stein- og blokkur. Urene er avsetninger fra store og små skred som har gått etter at isen forsvant for om lag 11 000 år siden. Mange av disse avsetningene er gamle og  igjengrodde, mens enkelte blokker hviler på vegetasjonsdekket som tyder på yngre skredhendelser.

Ved skytebanen og langs stien til Løvstakken fra Sikthaugen og Krohnegården i Fyllingsdalen kan både gamle og relativt nye skredavsetninger observeres. De eldste skredavsetningene i området er avsatt av skred som gikk rett etter at isen trakk seg tilbake, ettersom man antar at eventuelle eldre skredavsetninger er blitt fjernet av isen. Bergensområdet ble isfritt for om lag 11 000 år siden og sporene etter dens påvirkning på landskapet er tydelig i form av avsetninger som isen la igjen, men også som bratte dalsider utformet av breerosjon.

Tiden rett etter at isen forsvant var preget av stor skredaktivitet fordi morenemateriale avsatt i bratte dalsider raste ut, og på grunn av at trykket mot fjellet ble mindre da isen forsvant slik at berggrunnen sprakk opp. Dette kalles trykkavlastning og er en prosess der berggrunnen utvides som et resultat av at trykk fra overliggende masse reduseres eller fjernes. At isen trakk seg tilbake førte også til at landet begynte å heve seg, noe som medførte en rekke mindre jordskjelv som også kan ha vært en utløsende faktor for skred.

Hvordan skredavsetningene ser ut varierer med hvilken skredtype avsetningene stammer fra. Det skilles mellom skred fra fast fjell, løsmasseskred og snøskred. Skred fra fast fjell deles videre inn i steinsprang, steinskred og fjellskred basert på skredets størrelse. Et løsmasseskred kan enten være et jordskred, flomskred eller et leirskred, og er utrasing av tidligere avsatte løsmasser.

Skredavsetningene på Løvstakken vitner om en rekke ulike skredprosesser som har vært aktive etter siste istid. Ved skytebanen kan man se urer bestående av blokker med skarpe kanter, disse urene er et resultat av steinsprang og steinskred som har blitt løst ut fra den bratte fjellveggen ovenfor. De kantede blokkene tyder på kort transport, og at blokkene er knust opp i mindre fragmenter da de raste nedover fjellsiden. Denne lokaliteten må kun oppsøkes når skytebanen ikke er i bruk. På venstre side av stien fra Sikthaugen til toppen av Løvstakken (bildet ovenfor) kan man se en ur bestående av delvis rundete blokker. Rundingsgraden tyder på at dette er moreneblokker som har rast ut som et løsmasseskred lenger oppe i skråningen, trolig rett etter at isen trakk seg tilbake. Lenger opp går stien i et skar fylt med stein og små blokker, løsmassene i dette skaret er ustabile og enkeltsteiner raser når man beveger seg langs stien. Det er tydelig at denne skredura fremdeles er aktiv, særlig ved kraftig nedbør ettersom vann vil drenere langs skaret.

Etter avsetning modifiseres skredmaterialet av vegetasjon og forvitring, som gjør det mulig å skille gamle skredhendelser fra yngre. Gamle skred vil ofte være helt eller delvis tildekket av vegetasjon og blokkene viser tegn til forvitring eller er begrodd av lav. Yngre skredhendelser vil være preget av mindre vegetasjon og blokkene har ferske, lyse bruddflater uten lav. Funn av kantede enkeltblokker som hviler på vegetasjonsdekket tyder på at steinsprangprosesser fremdeles er aktive på Løvstakken.

  • Denne ura er tildekket av vegetasjon, som tyder på at disse skredavsetningene er relativt gamle.

Denne ura er tildekket av vegetasjon, som tyder på at disse skredavsetningene er relativt gamle. 

  • Skaret på vei opp til Løvstakken er fylt av skredmateriale, ved kraftig nedbør kan det utløses flomskred her.

Skaret på vei opp til Løvstakken er fylt av skredmateriale, ved kraftig nedbør kan det utløses flomskred her.