• Nynorsk
  • English

Universitetet i bergen logoUniversitetet i Bergen

Search form

Foldet gneis.

Foldet gneis. Foldene er spektakulære på grunn av snitteffekten i den sylindriske tunnelen. Disse foldene viser at gneisene også inne under Ulriken ble påvirket av Den kaledonske fjellkjededannelsen, men ikke like gjennomgripende og intenst som i Arna og Bergensdalen.

Den nye jernbanetunnelen gjennom Ulriken fra Arna til Bergen ga geologene en sjelden anledning til å studere bergartene under Ulriken.  Det sylinderformete snittet ga et unikt innblikk i de eldgamle røttene til dette fjellmassivet som har en geologisk historie ikke ulik flere av Bergens syv fjell.

NSB laget i 2013-2017 et tunnelløp under Ulriken mellom Arna og Bergen, parallelt til det gamle som ble åpnet for jernbanetrafikk i 1964. Denne gangen ble tunnelen drevet med fullprofilboring ved bruk av en maskin som laget et hull med diameter på 9,33 meter.  Dette gir et mye renere snitt gjennom berggrunnen, og de geologiske strukturene og variasjonene kom mye tydeligere frem enn i den første tunnelen. Nå er store deler av tunnelveggene sprøytet med betong og utilgjengelig for folk flest, men før det rakk geologene å kartlegge geologien.

Det er selve røttene til fjellmassivet som vi kaller Ulriken og Vidden som dominerer i tunnelen. Disse massive, sterke og svært gamle bergartene danner høye områder og har tålt tidens tann bedre enn bergartene i Arnadalen og Bergensdalen. Sistnevnte er skifrige og spaltes lettere opp i heller og flak. Dermed brytes de også lettere ned av vann og is, slik at det ikke er noen tilfeldighet at dalene er der de er.

Det er dannelsen av Den kaledonske fjellkjeden, som ble til ved store bevegelser i jordskorpen for mer enn 400 millioner år siden, som forklarer dette: Bevegelsene ble konsentrert i soner som varierer fra noen desimeter til flere kilometers tykkelse og Bergensdalen er i seg selv en slik bred sone med kaledonsk bevegelse og forskifring. Ulriken, Vidden, Rundemanen og Sandviksfjellet unnslapp i mye større grad, og har derfor oppbevart en mye eldre, mer enn en halvannen milliard år gammel historie med delvis oppsmelting og gneisdannelse dypt nede i jordskorpen. Under de høye temperaturene som dominerte da, bevarte bergartene sitt massive preg uten noen utpreget skifrighet.

Arnasiden av fjellmassivet er berggrunnen noe yngre, med anortositt-førende omdannede størkningsbergarter som er knapt en milliard år gamle. Der tunnelen ser dagens lys på Bergenssiden er vi inne i skifre som stort sett ”bare” er rundt 500-450 millioner år gamle (grønn farge på den geologiske modellen).

Tunnelen bød på en sammenhengende tre-dimensjonal eksponering av disse bergartene på en måte som aldri før har vært tilgjengelig, og som bildene viser er strukturene og mønstrene som fremkommer imponerende. Noe å tenke på når vi sitter på toget og suser gjennom tunnelen på vei til eller fra Bergen, eller går tur fra Ulriken til Turnerhytten!

  • Terrengmodell som viser de geologiske hovedenhetene i Bergensområdet. Tunnelen er indikert med en rød linje i det fremste profilet.

Terrengmodell som viser de geologiske hovedenhetene i Bergensområdet. Tunnelen er indikert med en rød linje i det fremste profilet.

  • Migmatitt

Migmatitt – en bergart som dannes ved delvis oppsmelting. De mørke fragmentene er berg som en gang fløt omkring i bergsmelte (de lysere partiene) ved temperaturer på minst 700-800 °C. Bildet er ca. 1.5 meter høyt.

Gamle bergarter som opplevde stor grad av oppsmelting for nærmere 1,5 milliarder år siden. De lyse partiene er smelte som siden størknet. Slike bergarter kalles migmatitt.

Gamle bergarter som opplevde stor grad av oppsmelting for nærmere 1,5 milliarder år siden. De lyse partiene er smelte som siden størknet. Slike bergarter kalles migmatitt.

Tunneldrift gjennom foldete gneiser, med mønstre som ble til både før og under Den kaledonske fjellkjededannelsen.

Tunneldrift gjennom foldete gneiser, med mønstre som ble til både før og under Den kaledonske fjellkjededannelsen.

Båndgneis

Båndgneis, der de gamle strukturene er kuttet av en senere skjærsone (bevegelsessone). Sonen ble trolig dannet under Den kaledonske fjellkjededannelsen for litt over 400 millioner år siden. Den øvre delen av billedutsnittet har her beveget seg mot høyre (mot Arna).