• Nynorsk
  • English

Universitetet i bergen logoUniversitetet i Bergen

Search form

Animasjon av hvordan den største helleren på Ruskeneset så ut da den var i bruk i yngre steinalder. Havnivået var høyere enn i dag, men strømmen var minst like rik på fisk.

Animasjon av hvordan den største helleren på Ruskeneset så ut da den var i bruk i yngre steinalder. Havnivået var høyere enn i dag, men strømmen var minst like rik på fisk. (Hordaland fylkeskommune/Ragnar Børsheim, Arkikon)

På Ruskeneset ved Søreide er det to hellere som ble gravd ut av Haakon Shetelig og Aug. Brinkmann i 1914-16. Selv i dag, over hundre år etter utgravningene, står funnene i en særstilling og gir et helt spesielt innblikk i livsmiljøet i yngre steinalder og bronsealder.

Hellerne ligger godt skjermet ved Straume på sørsiden av utløpsosen til Nordåsvannet, 8-10 m over havet. Da de var i bruk i steinalder og bronsealder sto havet 5-7 meter høyere enn i dag og utløpsosen var dermed et bredt sund med sterke strømmer og gode muligheter for fangst og fiske. I dag går veien til Søreide over den ene delen av boplassen. 

Det arkeologiske materialet fra yngre steinalder består av bergartsøkser, pilspisser, skrapere og kniver. Det ble funnet mange ulike beinredskaper, som fiskekroker, ulike former for harpuner, spisser og kniver. Det var også mange slags nåler og butte redskaper. Det var også gjenstander, både pilodder og spyd, som var bearbeidet på overflaten og eggen med en spesiell trykketeknikk der en brukte en spiss av bronse eller hjortegevir. I lagene lå det også en klump og en liten plate av bronse.

Mange av beinredskapene fra yngre steinalder og bronsealder fra Ruskeneset er helt unike. Jernalderfunnene var mer fåtallige, men det ble funnet nåler, kniver og nagler av jern. I tillegg var det skår av kleberkar og grov keramikk i de yngste lagene.

Beinmaterialet fra Ruskeneset er vanskelig å knytte til bestemte faser, først og fremst fordi utgravningsmetodene var grove, men også fordi kulturlagene var forstyrret i nyere tid. Tre av beina er C14-datert til bronsealder. Det er bein av husdyrene storfe, svin, sau og hund. Beina av ville arter dominerte materialet; de er av hjort, sel og hval, men også bever og bjørn. Det er mange arter svømmefugler til stede, blant annet den utdødde geirfuglen. Ørn ble også funnet. Fiskebeina besto av torskefisk, men også arter som pigghå og berggylt. Sju arter skjellarter ble dokumentert. Brinkmanns studie av knokkelmaterialet av sel og hjort viste at det primært var ben av ekstremiteter som var bevart på Ruskeneset, ikke skrottene. Han mente at skrottene var tatt med hjem til hovedboplassene. Ruskeneset ble dermed tolket som en jaktstasjon; det meste av året hadde folk bodd et annet sted, og jordbruk og husdyrhold inngikk i ervervet i tillegg til fangst. Dette er en tolking som fremdeles virker rimelig for denne boplassen.

I likhet med mange andre hellere på Vestlandet – som for eksempel Holmefjordlleren i Fusa – fant arkeologene menneskebein i kulturlagene på Ruskeneset. De stammet fra tre barn og tre voksne. Ett av skjelettene hadde en flintdolk fra yngre steinalder som gravgods. Noen av skjelettrestene ga en C14-datering til slutten av yngre steinalder.

  • Ruskeneset under utgravning i 1917. Bildet er tatt mot Bønes i nordøst.

Ruskeneset under utgravning i 1917. Bildet er tatt mot Bønes i nordøst.

  • Kart over utgravningsfeltetene til Shetelig og Brinkmann.

Kart over utgravningsfeltetene til Shetelig og Brinkmann.

  • Aug. Brinkmann og Haakon Shetelig under utgravning av Ruskeneset i 1916. Den gangen var det viktig å ha antrekket i orden.

Aug. Brinkmann og Haakon Shetelig under utgravning av Ruskeneset i 1916. Den gangen var det viktig å ha antrekket i orden.

Fiskeredskaper av bein fra Ruskeneset.

Fiskeredskaper av bein fra Ruskeneset.

Gjenstander av bein og gevir. Over: nåler og andre gjenstander i bein og horn. Under: huggtannkniv. (Universitetsmuseet i Bergen)

Gjenstander av bein og gevir. Over: nåler og andre gjenstander i bein og horn. Under: huggtannkniv.

Underkjeven av et menneske funnet under utgravningene.

Underkjeven av et menneske funnet under utgravningene.

Pilspissar av kvarts og skifer. Nedst til venstre ein skrapar av flint og ein steinøks av grønstein.

Pilspissar av kvarts og skifer. Nedst til venstre ein skrapar av flint og ein steinøks av grønstein.

Brinkmann, Aug. og Shetelig, Haakon 1920. Ruskenesset. En stenalders jagtplass. Norske Oldfunn III. Kristiania.