Publisert: 24.09.2018 | Forfattar: Eva Røyrane, Jan Nyberg
Sandviken-Nygård-Nygårdshøyden-Engen-Møhlenpris
Byen fikk en rekke sammenhengende kvartaler med fire etasjer høye leiegårder i mur på 1800-tallet. I Sandviken mellom Rothaugen og Stølen, fra Nygårdstangen opp til Allégaten, fra Engen opp til Johanneskirken, på Møhlenpris og mellom Nygårdsparken og Allégaten. Dessuten var det slike bygårder i Nonneseterkvartalet ved Jernbanen som ble revet på 1990-tallet. Murleiegårder ved Torgallmenningen brant i 1916. Senere kom også lignende gårder langs Haugeveien på Nordnes og ved Vetrlidsallmenningen.
Standarden på leilighetene ble stort sett høyere jo høyere opp i skråningene gårdene lå. Leiegårdene var dels enkle skorsteinshus, ofte plankelaftede bygg med murpussfasade, og lav boligstandard, dels mer påkostede gårder, kontinentale i stilen og overdådig utstyrt med fabrikkprodusert fasadedekor i historismens ånd. Det nyetablerte arkitektmiljøet i Bergen etter 1908 ønsket å skape et alternativ til dette importerte formspråket. De nye arkitektene ville heller skape byggekunst med rot i lokale byggetradisjoner.
Arkitekturguide Bergen (2. utgave,) utgitt av Bodoni Forlag i samarbeid med Bergen Arkitektforening i 2014.