Universitetet i BergenPublisert: 30.12.2015 | Forfattar: Stein Byrkjeland
Klokkarvatnet. Kalandsvatnet skimtes bak i bildet. (Svein Nord)
Kalandsvatnet og det mindre Klokkarvatnet som står i direkte forbindelse med Kalandsvatnet, var av de første innsjøene som ble dannet etter siste istids avslutning her til lands. Det kan stingsilda, som vandret inn i ferskvatn etter istiden, fortelle oss. Stingsild som lever i sjøen, har en komplett rekke av plater langs begge kroppssidene. Disse platene reduseres i antall og form dess lengre arten har vært etablert i ferskvann. I Klokkarvatnet er hele 65 % av stingsildbestanden uten slike sideplater. Vannet er også kjent for stor ål.
Ørreten i Kalandsvatnet er stort sett av god kvalitet. Mest kjent er likevel det gode røyefisket. Faktisk finnes det her to røyetyper, vanlig røye og svartrøye, som skiller seg ved forskjellig utseende, størrelse, gytetidspunkt og dypet de lever på. Det er også satt ut karuss og gjedde i Kalandsvatnet.
Kloakksanering har bedret vannkvaliteten i vassdraget vesentlig de siste årene. Kanskje skjedde det for sent til å redde ferskvannskrepsen. Denne arten er satt ut i vassdraget, men antas nå å ha forsvunnet.
Andre stader i kommunen
Tema
Bergen Anno 1320
Museum, natur- og kulturvern
Næring og handverk
Industri, energi og naturressursar
Språk og kunst
Folk og samfunn
Samferdsle
Kyrkje, kloster, kristendom
Busetnad, bygd, by
Arkeologi
Dyreliv
Planteliv
Ver og klima
Berggrunn
